fredag 26. november 2010

Svart Arbeid har flere sider


Svart arbeid har mange sider ved seg. Svart arbeid er for det meste en negativ ting, som blir brukt for å unndra skatt. Det finnes allikevel noen som mener det er positive sider ved svart arbeid. Det er også noen måter man kan unndra skatt på en lovlig måte ved å tøye skattereglene til det ytterste. Ved svart arbeid får ikke skatten inntekter ved hjelp av skatt. Hellas er et meget gått eksempel på hvordan alt for mange jobbet svart og unndro å skatte til staten slik at staten Hellas fikke et alt for stort underskudd og har slitt veldig inntild e i vår fikk en krisepakke av EU for å hjelpe dem på en bedre vei.

Svart arbeid og hvitvasking ved hjelp av skatteparadiser støtter kriminalitet ved at man tjener penger under bordet for staten. Ved hjelp av hvitvasking gjennom skatteparadiser gjør det nesten umulig å finne ut hvordan pengene er tjent. Dette støtter kriminaliteten ved at de kriminelle alt for lett kan komme unna samtidig som fler oppdager at det ikke er for vanskelig å drive hvitvasking av de svarte pengene sine. Etter 11. sep 2001 begynte man for allvor å se på hvitvasking som et problem for hvordan terrorismen blir støttet finansmessig. De kan lett finansieres via hvitvasking ettersom det er så vanskelig å finne ut hvor pengene kommer fra.


Allikevel kan man si at det er noen fordeler også for de som "snylter" på staten. Det vil blant annet gi en bedre levestandard for de som unndrar skatt. Tjener du dårlig og sliter i livet kan det være en lett vei å tjene svarte penger man ikke trenger å skatte på. Dette vil gi de et bedre liv selv om staten taper på dette. Det føles også mer rettferdig fordi man da får bruke alle de pengene man har tjent selv. Og ikke at pengene man tjener går til folk som bor langt opp i nord. Mange mener også at staten bruker pengene dårlig og at de kan bruke sine penger selv bedre enn staten. I tillegg er det mange stater som kan tjene på hvitvasking ved å ha finansintutusjoner i skatteparadiser hvor det flyter gjennom utrolig masse valuta hver dag.


Teori fra boken Samfunnsøkonomi 2, Gyldendal Norsk Forlag AS, 1.utgave 1.opplag av Gunnar Bøhmer og Svein Hagen (s. 273-274)

fredag 24. september 2010

Stiglitz: " Legemiddelfirmaene bruker nesten ikke noe på sykdommer som rammer hundrevis av millioner fattige mennesker, for eksempel malaria."




Stiglitz forklarer at "Legemiddelfirmaene bruker nesten ikke noe på sykdommer som rammer hundrevis av millioner fattige mennesker, for eksempel malaria." ved å si at legemiddelfirmaene bruker mesteparten av sin kunnskap på legemiddler til de som har mest penger og er villige til å bruke mest penger. Legemiddelfirmaene får patenter på produktene sine for at de skal få igjenn kostnadene de har brukt på utvikling av produktet. Derfor så vil prisene bli høye fordi de har monopol på produktet kan de selv sette prisene. Dette gjør at de som oftest blir for høye, i hvertfall i forhold til hva fattige mennesker kan betale. Det er et økonomisk spørsmål for legemiddelfirmaene, de er opptatt av å tjene penger og fattige folk som lider av sykdom er ikke en gruppe med stor betalingsevne. Firmaene bruker mer penger på markedsføring og reklame enn de bruker på utvikling.


Premiefond
En løsning på problemet nevner Stiglitz at kan være premiefond, altså at oppfinnerne for en premie. På noen områder kan dette være bedre enn patenter ved at man kan styre forskningen og sørge for at fordelen ved den nye kunnskapen går flest til gode. Han mener at regjeringen kan betale premiefondet i og med at de allerede betaler mye penger på forskning innen for legemidler. Pengene skal gå til dem som forebygger og utvikler behandling for syke mennesker. Dermed vil ikke utviklerne tape noe penger på å ikke sette prisen høyt fordi de får penger av å finne opp legemidler, som gjør at man kan ta lave priser for produktet.


Patent
Et patent vil også være en premie for oppfinnerne og utviklerne, men denne typen premie vil ikke tjene samfunnet like bra, fordi da vil bedriftene selv ha kontroll og de kan styre prisene dit de vil. Å få et patent vil si at oppfinneren for rettigheten til å bestemme over produksjon og salg av et nytt produkt den/de har utviklet. Patentet er en ordning for å beskytte rettighetene til en oppfinnelse men innenfor dette markedet vil ikke det være bra for det globale samfunnet fordi prisene på midler for de fattige (som er de som trenger mest legemidler) fordi de ikke har råd til dette

Joseph E. Stiglitz legger til at han ikke ser på premiefondet som en mirakelkur, men at det vil være et steg i riktig retning for å hjelpe det globale samfunnet.

Stiglitz er professor i økonomi ved Columbia-universitetet i USA og nobelprisvinner i økonomi. Han var økonomisk rådgiver for president Bill Clinton og sjeføkonom i Verdensbanken.

Stiglitz meninger er hentet fra:
Joseph E. Stiglitz uttaler seg om legemiddelfirmaene i aftenposten

Teori fra boken Samfunnsøkonomi 2, Gyldendal Norsk Forlag AS, 1.utgave 1.opplag av Gunnar Bøhmer og Svein Hagen

samfunnsøkonomi er gøy

det er gøy